Slik maler jeg.

For meg er maleprosessen en slags samtale mellom det som skjer på lerretet og meg selv. En form for meditasjon. Jeg begynner med en farge; legger en ny over hvor jeg lar den første lyse gjennom på tilfeldige steder. Ut fra det som oppstår velger jeg enda en farge; legger den på ganske spontant. Noe er i ferd med å oppstå, og min oppgave blir nå å »lytte» til det som blir til på lerretet. For hvert nytt penselstrøk oppstår det noe nytt. Hva krever nå helheten at neste skritt blir? Kanskje litt rødt i høyre hjørne. Former oppstår. Kanskje forkastes de og nye kommer fram. Slik arbeider jeg mot det jeg søker: Et fortettet uttrykk for noe som kommer innenfra i bildet.

 Et poeng for meg er ikke å ha fikserte forestillinger på forhånd om hva resultatet skal bli. Jeg etterstreber å være i en levende skapelsesprosess hvor alt kan skje. Til slutt kan kanskje en liten fargeflekk gjøre at alt faller på plass og jeg kan oppleve en helhet jeg føler jeg bare må takke for. Det er på en måte ikke bare jeg som har malt bildet. Det har blitt til ved at jeg har vært åpen for hva bildet til enhver tid har krevd.